Lenge siden sia..

Det er lenge siden jeg har skrevet noe p denne bloggen min.. Jeg tenker p den og tenker at jeg skal skrive noen ord, men s blir det bare med tanken.. Jeg leser fortsatt mine faste blogger og kommenterer ikke.. Drlig gjort av meg jeg vet, men n om dagen er det p Facebook jeg henger mest...

Har ftt noen venner der fra bde USA og Frankrike jeg setter stor pris p som har mange av de samme interessene som meg.. Dyr.. Hunder katter, hester you name it.. Jeg er en dyreelsker og sitter her og funderer p om jeg skal bli medlem av en dyreorganisasjon som hjelper dyr i vanskeligheter..

Jeg har jo selv to katter og hund, mater fugler hver dag og skulle nske jeg kunne gjre s mye mere..


Hjertet mitt blr for dyr som ikke har det godt, de vil jo ingen noe vondt.. Det eneste de vil er f kos, kjrlighet, mat og ha det godt og varmt..

S om noen vet om en fin organisasjon let me know..

Take back my life..

I want to take back my life as it supposed to be..

A life without pain, a life with happiness and joy.

A life with my family, cats and the dog.

Live evey day as it is the last day

Life without without regrets and mistakes

taken every day

Is today the last day?

No

Tomorrow is another day.

A day with happiness and joy.

With my family, my cats and the dog!

Because I love life

Do you?

Lik og les!


Det at millioner mangler helsetjenester i slummen, er en av mange kriser som media ikke skriver mye om. Det kanbety at du som sitter hjemme, mest sansynlig ikke har ftt dette med deg via nyheter osv. Hvis vi fr dette fram og lrer flere om det, vil flere sikkert hjelpe. Vi vet at det ikke hjelper og bare snakke om det, men vi vet ogsatstillhet dreper!

Les bloggen og lik facebook siden

Bloggen: http://glemtekriseraaretta.blogg.no/

Facebook siden:http://www.facebook.com/MillionerAvMenneskerManglerHelsetjenesterISlummen

FRRE DR NR FLERE VET!


Helseklinikk i Kibera, Kenya

Vil du selv bestemme hva du spiser av mat, grnnsaker og kosttilskudd?

Tror du at du mottar full informasjon og har fri tilgang p effektive naturmidler og tilgjengelige behandlingsmetoder?

Hvorfor er ikke effektive naturmidler tillatt i fritt salg i Norge?

Hvordan skal du f sannferdig informasjon nr forhandlerne ikke fr lov til informere deg?


Du br ha fri tilgang p de effektive produktene, men myndighetene mener det motsatte. Over de siste 50 ra har innholdet av viktige mineraler og vitaminer i frukt og grnnsaker minsket, opp til 70%.

Forskning viser at kosttilskudd er virksomt og trygt, og kan brukes til forebygge mangelsykdommer i kroppen, svel som behandle og kurere sykdommer. Myndigheter og helsevesen m anerkjenne nringsstoffers betydning for vr helse, og ta dem i bruk i trd med nyere forskning.

Hva skal til for at myndighetene mener det samme?

Vil du bestemme dette selv og ha tilgang p effektive naturmidler og tilgjengelige behandlinsmetoder bli med p denne siden!




Tape p ryggen jau..

Jeg er trtt, lei, og vil egentlig bare legge meg sove.. I natt sov jeg ikke. Kroppen nekter. Nakken nekter, ryggen nekter, s i dag bar det til fysioterapi igjen for en stykk sliten kropp. Stiv nakke, stiv rygg, s da ble det tape da i 5 dager..

Har du prvd det?




KT Tape er en revolusjonerende idrettsmedisinsk lsning for behandling og forebygging av vanlige idrettsskader som ITBS, legghinnebetennelse, plantar fasitt, knesmerter og mer. Denne kinesioteipen er ultralett, elastisk, og sterk. KT Tape er svrt effektiv p gi smertelindring, stabilitet og sttte, og rask restitusjon etter skade eller ved sre muskler og ledd, uten ofre komfort eller bevegelsesfrihet.

KT Tape er en kinesioteip som er enkel bruke og lett pfre. De vanligste skadene, krever bare to strimler av teip, og hver boks med teip kommer med steg-for-steg-instruksjoner. Skadespesifikke videoinstruksjoner finnes snart her.

Tekniske egenskaper

I revis har utviklingen i teknisk ytelse generert lettere, raskere og sterkere produkter som frigjr utvere fra tunge eller klumpete utstyr, dette gir dem bedre bevegelse og overlegen ytelse. Denne innovasjonstrenden er n utvidet til atletisk kinesioteip. KT Tape ser enkel ut for et utrent ye, men dens bruddstyrke og holdbarhet er et resultat av betydelig utvikling og presisjon i design og produksjon av kinesiologiteip.

Ultralette Hrfibre

KT Tape bestr av forsterket 100% bomulltrder utformet for gi holdbarhet og kt styrke. Disse bomullstrimlene er designet for gi enveis elastisitet slik at bndet vil strekkes i lengden, og hindre teipen strekke seg i bredden. Disse fibrene vil sikre at KT Tape vil gi stabil sttte uten begrense bevegelse.

Teipens egenskaper

Teipen er mekanisk vevet, og utformet for gi nyaktig 140% billiner elastisitet langs lengden av teipen, og ingen elastisitet i teipens bredde. 140% elastisitet er viktig, fordi det er den samme elastisitet som menneskelig hud. Ved etterlikne den nyaktige elastisiteten i huden, og strekk i lengderetningen kan KT Tape tillate at du byer og beveger deg komfortabelt, den slipper og holder som et gummibnd.

Hvordan fungerer den?

KT Tape pfres langs muskler, leddbnd og sener (bltvev) for gi en lett, sterk, ekstern sttte som bidrar til forebygge skader og restituere muskulatur fortere. Kinesiologiteipen fungerer forskjellig ved forskjellige skader. KT Tape kan lfte og sttte knesklen, holde den p plass for Runner?s Knee. KT Tape kan sttte sagging av musklene langs buen p foten, lindre bindevev for Plantar Fasitt (helspore). Kinesioteip kan lfte huden og avlaste for shin splinter (legghinnebetennelse) srge for smertelindring som gir kroppen en bedre mulighet til restituere.

Avhengig av hvordan den brukes, s kan KT Tape sttte, avlaste, eller begrense bltvevet og dens bevegelser. Ved sette p teipen mens muskulaturen er p strekk s vil teipen lfte og avlaste omrdet. KT Tape forsterker vev funksjonen og avlaster trykk bort fra betente eller skadede muskler og sener, og dermed beskytter vev fra videre skader.

Ved bruke KT Tape over skadet vev, kan idrettsutvere oppleve en ekstern sttte som bidrar til hindre ytterligere skade og lar kroppens skadede vev hvile og gro naturlig til tross for fortsatt aktivitet. KT Tape reduserer ogs betennelse og ker sirkulasjon som hindrer muskelkramper og melkesyreoppbygging. Den er designet for profesjonelle idrettsutvere, olympiere og aktive mennesker over hele verden som tar helse og fitness p alvor. Designet er minimalistisk, resultatene er magisk. Den skaper avlastning og sttte for muskler og ledd og kan brukes til forebygge eller behandle hundrevis av idrettsskader.

Kinesiologyteiping-teknikker har blitt brukt i Asia og Europa i nesten tre tir. Teipen begynte bli populr i USA p slutten av 1990-tallet. Kinesioteipen og teipeteknikkene er mer nylig sett p verdensscenen, og ble beryktet i lpet av 2008 Beijing OL.

Tar du D Vitamin?

Ja det gjr jeg n.

Vanligvis rundt november har jeg det med bli s trtt og uoppplagt at jeg ikke kommer meg opp av senga.. Jeg fler meg rett og slett deprimert jeg. Alt er tungt, alt er kjett, s n tenker jeg slik at noe m jeg gjre i vinter for ikke havne i samme smrja som de siste rene.. Deppa egentlig...

Denne damen har derfor begynt meg D vitamin da solen stadig vekk glimrer med sitt fravr og forflytter seg lenger og lenger unna meg og deg..

Vet du hva D vitamin kan gjre for deg?

Jeg fant denne p Nrk.no og synes det er viktig lesing n nr vi er inne i den mrke rstiden..

D-vitamin er fettopplselig og kan derfor ikke lses opp i vann og skilles ut gjennom urinen. Derfor er det skadelig ta for store doser D-vitamin - det hopes opp i kroppen og har skadevirkninger. Ogs K-, E- og A-vitaminene er fettopplselige. D-vitaminet blir omdannet til biologisk aktive vitaminer ved en prosess som foregr i leveren og nyrene.

Det aktive D-vitaminet ker opptaket av kalsium fra tarmen og tilfrer det til beinstrukturen og tennene, pluss at det srger for at kalsiumet holdes tilbake i nyrene slik at det ikke skilles ut. For kalsium er et meget viktig grunnstoff som har stor betydning for mange prosesser i kroppen.

Hva er D-vitaminets funksjon i kroppen?

D-vitamin, eller Kalsiferol, ker opptaket av kalsium fra tarmsystemet og er ndvendig for skjelettets og tennenes omsetning av kalsium og fosfat. D-vitaminet ser ogs ut til spille en viktig rolle for forhindre for hy aktivitet i kroppens immunsystem.

Hva brukes det til?

Det er viktig for kroppen at kalsiumforekomstene i blodet reguleres nye. Blir det for lav konsentrasjon av kalsium, kan det blant annet fre til muskelkramper. D-vitaminet srger i tillegg for riktig balanse i immunsystemet.

Hva skjer ved for lavt kalsiumniv?

Hvis kalsiumnivet i blodet blir for lavt, vil biskjoldbruskkjertlene avgi en kt mengde parathyroidea-hormoner som stimulerer nyrene til aktivere det lagrede D-vitaminet der. Dette vil i sin tur heve kalsiumnivet i blodet ved trekke kalsium ut av knoklene, ke opptaket av kalsium fra tarmene og holde tilbake kalsium i nyrene.

Virkninger p tarmen

D-vitaminet fremmer opptaket av kalsium og fosfat fra tarmen, viktige og grunnleggende bestanddeler i bein- og tannvev.

Virkninger p immunsystem og insulinproduksjon

Nyere forskning viser at D-vitaminet er ndvendig for at immunsystemet ikke skal overreagere og begynne bekjempe og delegge kroppens egne celler. En rekke sykdommer synes vre skalt autoimmune tilstander, preget av selvdestruktiv oppfrsel fra immunapparatet. Det gjelder blant annet type 1 av diabetes, karakterisert ved gradvis deleggelse av bukspyttkjertelens insulinproduserende celler. Sykdommen krever livslang insulinbehandling. Den store forekomsten av type 1 diabetes i Skandinavia er forbundet med mangel p dagslys og vitamin D. Nyere underskelser tyder p at helt opp til 80% av diabetestilfellene kan forebygges hvis spedbarn fr et anbefalt D-vitamintilskudd.

Hvor finner man D-vitaminet i kosten?

D-vitamin finnes i store mengder i melk, egg og i alle typer feit fisk - sardiner, makrell, sild, laks, tunfisk og torskerogn. D-vitaminet finnes i liten grad i lettmelk og skummet melk. Derfor tilsetter mange land D-vitamin til disse produktene.

D-vitamin er fettopplselig og br derfor inntas sammen med mltider som inneholder fett, for kunne bli tatt opp i kroppen. P grunn av fettopplseligheten skilles D-vitaminet ut ogs i melkefettet i morsmelk. Det gjennomsnittlige daglige inntaket av D-vitamin i Norge regnes som noe mindre enn anbefalt. Normalt norsk kosthold tilfrer oss ca 1 1/2 - 4 mikrogram D-vitamin pr dag. Anbefalt dose er 5-10 mikrogram. Vitaminet brytes ikke ned ved koking og steking som s mange andre vitaminer, men derimot ved lyspvirkning. D-vitaminet kan imidlertid brytes ned av mineralsk olje.

Kan kroppen selv danne D-vitamin?

Ja, ut over at D-vitaminet finnes i kosten, dannes det i tillegg i huden nr den utsettes for sollys. Om sommeren, nr solen str hyt, danner huden mengder av D-vitamin, men om vinteren er lysmengden i de nordiske land for liten til at vi selv kan danne tilstrekkelige mengder.

Den form for D-vitaminer som dannes i huden er litt annerledes enn den vi spiser. Det betyr at den m aktiveres i leveren og nyrene. Nyre- og leversykdommer kan derfor nedsette evnen til danne aktivt D-vitamin fra huden.

Hvor mye D-vitamin m jeg ta?

Anbefalt dose er alts 5-10 mikrogram. Unng overskride den anbefalte dosen med mindre du har snakket med lege om det. Spiser du alminnelig kost med enten melk, egg eller fisk, har du sannsynligvis ikke behov for D-vitamintilskudd. Ta ikke D-vitaminer dersom du lider av hypercalcemi - for hy kalsiumkonsentrasjon i blodet.

Hva gir kt risiko for D-vitaminmangel?

Nyresvikt eller leversvikt, fordi inaktivt D-vitamin normalt aktiviseres i disse organene.

Innvandrerkvinner som gr tilslrt og innvandrerbarn med mrk hud har risiko for utvikle D-vitaminmangel i Norge.

Kost med lavt eller intet innhold av egg, fet fisk og fettholdige melkeprodukter.

Alkoholisme

Aldersom forbundet med sm mengder ensidig kost og opphold innendrs. Underskelser har vist at beinbrudd hos eldre p grunn av beinskjrhet ofte er kombinert med D-vitaminmangel.

Kvinner som har passert overgangsalderen.

Lengre tids bruk av en rekke legemidler kan ke risikoen for D-vitaminmangel: Kolestyramin-preparater (mot forhyet kolesterol), midler mot epilepsi (blant annet fenobarbitaler), langvarig bruk av parafinolje mot avfringsproblemer og slankemidlet orlistat.

Hva er symptomene p D-vitaminmangel?

For voksne er symptomene oseteomalasi. Det er en sykdom preget av forstyrrelser i kalsium- og fosfor-omsetningen. Sykdommen medfrer at skjelettet ikke mineraliserer (forbeiner) tilstrekkelig p grunn av nedsatt forkalkning av kroppens beinvev. Dette kan medfre deformering av bein (beinskjrhet), tannforfall, muskelsvekkelse, brudd p de kalkfattige, skrpelige knoklene, kt autoimmun aktivitet og kanskje type 1 diabetes.

Hva er symptomene p overdosering av D-vitamin?

Kvalme, hodepine, forstoppelse, i ekstrem grad ogs nyrestein p grunn av utfellingen av kalsium i nyrer og blre, hos gravide ogs fosterskader.

The Dark Night Rises

Jeg liker musikken, har hrt p den hele helgen. Kjpte like godt hele albumet p ITunes. Litt gal ja, men musikken fenger den, og kan brukes til det meste. Sitte, lpe i regnet.. Rett og slett mye bra musikk...

Filmen kommer ogs snart...

Skal du se den?

Det skal jeg

Nr noe rrer ved noe inne i deg...

Det kan vre ting i hverdagen, noe du leser i avisa. Noe du ser p internett, facebook eller bare noe som dukker opp fra ingensteder. Et bildet, et dikt, eller bare et ord.

I min hverdag er det ofte bilder av dyr som rrer ved noe i meg. Noen ganger kan jeg lese en overskrift p en eller annen avis p internett. Som regel klikker jeg p siden for lese hva det handler om, mens andre ganger er overskriften slik at jeg blir lei meg og ikke en gang klarer lese det. Langt mindre klikke meg inn p historien. En hund som venter p sin eier og mter opp der hvor eieren reiste fra sin hund. Som Hachi...

Han ble med sin eier som jobbet som professor hver dag til togstasjon for s mte han igjen nr han kom hjem fra jobb. Hachi ville aldri apportere, men plutselig en morgen vil plutselig Hachi apportere. Professoren blir stolt. Apportballen blir med ham p arbeid. Under en forelesing fr professoren hjerteinfarkt og dr. Hachi's herre kommer aldri den ettermiddagen, men hunden venter trofast. I ni r. Flere prver gi ham et annet liv, men Hachi har bare ett kall, og det er vente p sin herre.




Mange hunder er slik. De knytter s sterke bnd til sine eiere at de kan vente resten av sitt liv p sin eier. Det sies at hunder lever i nuet, men denne egenskapen hos en hund fr meg til lure.. Hunder lever i nuet, men de glemmer heller ikke s lett...

Eller hva tror du?

Den siste tiden er det en historie som har grepet hjertet mitt. Jeg har ftt trer i ynene nr jeg har lest og sett bildene, og vrt innom dem hver dag for lese hva som skjer. Schoep og John. Bildet tatt av Hannah Stonehouse Hudson har gtt verden rundt da hun grep et yeblikk mellom mannen og sin hund som lider av en smertefull leddgikt. Schoep er 19 r, og er en blandingshund. Han er nesten blind, og kunne nesten ikke g, og trengte behandling for sin leddgikt. Dette hadde ikke John rd til, men takket vre gavmilde mennesker og et fond John har startet for ogs hjelpe andre hunder kan n Schoep muligens leve en god stund til..





Schoep and I had such a good day. Getting ready for winter and at the same time enjoying autumn. Schoep explored a bit while I worked--he was even pawing at the ground where there was a scent of some sort. He hasn't done that for a while! It made me smile.

Han har det etter hva jeg kan se av de siste bildene bra, mens John setter pris p den ekstra tiden han har ftt med sin kjre hund..

Slike historier rrer mitt hjerte ganske langt inn i hjerterota, og jeg fr s vondt nr jeg leser om alle de hundene som ikke har det s bra.. Da grter jeg..

Hvor viktig er dyr i livet ditt?

For meg er dyr viktige. Jeg har selv hatt noen opp gjennom rene. N har jeg tre. To katter og en hund.

Zalto heter denne gutten her. Han er viktig for meg som hele familien min er.

Han drar meg ut av sofaen nr jeg helst vil fortsette sitte der, fr meg i godt humr nr jeg er litt nedfor og jeg fler alt gr meg i mot.

Kommer med sin logrende hale, sin kalde snute og vil ha litt kos.

litt oppmerksomhet.

En hund krever ikke mye...

Fr den tur, aktiviteter, oppmerksomhet og kjrlighet fr man s mye igjen.

S mye mer enn det man egentlig gir.



Zalto er en happy go lucky hund... Alltid bli, aldri sur og vi er alle s glad i han.

Barna sier:

han er s st og jeg er s glad i deg..

Jeg er glad i deg jeg Zalto. Fordi du er den du er.

Du er ikke perfekt, en liten ramp noen ganger, men du hvor herlig du er..




I jakten p det perfekte...

Er det mange som slankeoperer seg fordi de ikke klarer g ned i vekt..

Er dette riktige veien g?

Skal det vre s lettvint, eller for noen kanskje vanskelig?

Jeg har slitt med overvekt helt siden jeg fdte min skjnne datter i 1998, stoffskifte ble lavt og jeg gikk opp masse i vekt... Etter det har jeg prvd utallige dietter... pulver, spise lite,spise det jeg m og skal til tider, men s har den kommet den dagen hvor jeg er lei alt og jeg har vrt s lei meg selv at jeg har hatt mest lyst til synke i jorda.. Spist for mye og rett og slett vrt deprimert...

Det finnes ingen lettvinn mte g ned i vekt... Man m spise slik kroppen tler og mener at den skal for g ned i vekt.. Ikke mye stt, akkurat passe karbohydrater for din kropp, masse proteiner, og akkurat passe med fett...

Mange har meninger om slike ting og siden jeg skriver dette har vel jeg det og, men det som er med meg er at jeg har opplevd det p kroppen. Prvd, feilet og feilet igjen. En evig kamp er det det er hver dag, hver time og ethvert sekund av dagen livet og alle rene i mitt voksne liv.

Men allikevel

Jeg vil ikke slankeoperere meg..

Da vil jeg heller leve tjukk da, vil du?

Plseskinn...

Det finnes plseskinn p forskjellige plser, ogs finne det plseskinn som er p menn eller kvinner p butikken. Her i byen er det Birken lpet i helga og mange har tatt turen til byen for lpet dette ogs.

Rundt om i byen gr det og lper det kvinner og menn som er sporty . De har p seg tights og en genser eller noen andre tettesittendende greier.




Sprsmlet er jo om det er like fint p alle?

Synes du?

Jeg m si at jeg ikke synes det er like fint p alle. Utstyret henger og slenger, puppene like s, men det er sikkert behagelig g med, men om det er vakkert?

Nei det er det ikke.

Jeg selv trener i tights, men jeg gr ikke rundt med noen tighte greier slik at andre ser meg alts. Det fr jeg meg ikke til gjre!

For det frste er jeg ikke srlig glad i i min egen kropp, for det andre er det valker som stikker ut her og der, for det tredje ser det ikke srlig sexy ut. En valk her og en valk der.. Jeg mener ikke at man m se perfekt ut for g i tights, men man trenger vel ikke g p butikken med det akkurat heller!

Hva mener du?

Hvor starter det fle at man har det bra?

Du kan komme deg ut av smerte, bevege deg bedre og bli sterkere i alt du gjr.

Tilpasning er en gave fra naturen, og ideen om at vi som en art er i stand til utvikle oss for forbedre vr sjanse til overleve er ekstra stor. Det som skiller mennesker fra de utallige andre organismer som deler denne egenskapen er vr unike evne til analysere eksisterende forhold, og ta bevisste beslutninger for forbedre vre sjanser til overleve.

Det er ingen tvil om at fremskritt innen medisinsk vitenskap, kommunikasjon, transport og teknologi - blant mange andre elementer - har forbedret vr evne til ivareta vr eksistens s lenge som mulig. Underveis har vi imidlertid mistet kontakten med grunntanken Overlevelse: den strukturelle vedlikeholdelse av menneskekroppen.

Hver av oss, fra arbeidsnarkoman, til alltid-trenings narkoman har ofte utviklet bevegelsesmnstre og vaner som hemmer vr evne til fullt ut n vrt fysiske potensial. Vi sitter ofte hele dagen lang med en komprimert ryggrad og redusert blodstrm, spiser masse bearbeidet mat som kroppen ikke er designet for absorbere, bruker smertestillende medikamenter for blokkere signalene, kronisk hodepine, ryggsmerter og knesmerter, alle disse tingene tar fra oss muligheten fra prestere vrt beste, og alle disse tingene er forbundet med ubalanser i kroppen. Den gode nyheten? Disse ubalansene er knyttet til bevegelsesmnstre som kan fikses. Vi kan endre dem.

Om du kan fle deg bedre fysisk, kan vi tenke bedre mentalt, og vi kan leve livet p en mte som bringer oss nrmere vre egne rtter som mennesker. Det er enklere enn du tror.

Et nkkelbegrep for forst er at hjernen vr vil tilpasse seg omtrent alt. hjerne vitenskapen har lrt oss er at vi har makt til endre vr hjerne p grunn av dens iboende evne og vilje til tilpasse seg og gjre livet bedre for oss. I hver av vre nerveceller finnes det muligheter til gjre bemerkelsesverdige fysiske endringer. Og det er helt innenfor din kontroll dra full nytte av dette.

Hva gjr du nr du har hodepine, vondt i kneet, vondt i magen?

Tar du en pille eller sitter du venter p at det skal bli bedre? Hodepine har ikke jeg ofte, men nakkevondt har jeg vrt plaget med i det siste og jeg har faktisk ofte karret meg ut for g med hunden min og vips..

Hodepinen er borte som flge av at blodet begynner strmme gjennom kroppen.. S enkelt kan det vre, men ogs veldig vanskelig og komme seg over denne drstokkmila..

Har du problemer med den?

Er du hel eller halv?

Som regel er jeg hel.

Ja man kan jo lure p hva jeg mener med disse ordene.

For et par uker siden var min mann og min mellomste snn borte en uke. Litt i forbindelse med jobb og privat besk i familien. Helene var p leir, s her hjemme var det bare meg og minste mann fra torsdag til lrdag ettermiddag.

Det var rart...Det var liksom et tomrom inni meg, og det tomrommet er det faktisk bare familien min som kan fylle.. Min mann gjennom 18 r. Min elskede, min kjreste... det mennesket her i verden som gjr meg hel...

Vi er fem som bor her i huset, og uansett om en eller tre er borte er det litt tommere nr en er borte, og dobbelt s tomt nr det er flere som er borte. Jeg er bare hel nr alle er tilstede rundt meg. Min mann, Helene, Eirik, og Henrik.

Min mann og jeg har ikke levd hver dag lykkelige, vi blir sinte sure, leie vi ogs, men vet du.. Jeg elsker mannen min.. Han er ikke perfekt, men han er den jeg elsker og vil leve med helt til jeg dr. Ikke hver dag lykkelig, ikke hver dag perfekt og ikke hver dag alltid slik jeg vil ha den, men livet bestr seg av og gi litt, ta litt, f litt og ikke alltid st p sitt.

FOR DU ER MIN BEDRE HALVDEL...

DU GJR MEG HEL!

Manuell terapi...

I de siste ukene har jeg vrt plaget med konstant hodepine, flt meg sliten og utenfor.. I gr fant jeg ut at det var p tide og komme seg til Manuell terapaut for at jeg i det hele tatt skal klare fortsette jobbe. Jeg har sovet s drlig, liksom ligget utenfor meg selv og vrt vken..

S..

Jeg er sliten, men ikke sliten, trtt, men ikke trtt.. Kroppen vil mer, men klarer ikke mer. Jeg er tom, men ikke tom.. Jeg vil mer, men klarer ikke mer..

Manuell terapauten min sa at halve ryggen var lst, og nakken min hadde lst seg. Det knakk bde her og der, og det var vondt, men det var godt .. S n sitter jeg her.. Kjenner faktisk at kroppen er annerledes. Pusten min er bedre, hodet mitt er annerledes, Det er ikke s vondt lenger.

Hva skulle jeg gjort uten min Manuell terapaut? Jeg hadde sikkert vrt sykemeldt om jeg hadde gtt til legen, eller sendt videre til en teit Fysioterapaut som ikke kan hjelpe meg.. Kostet samfunnet masse penger fordi alt ikke fungerer. For en sykemelding.. Ja det er jo s lett f at det er nesten er skummelt.. Hvor lett er det ikke bli sykemeldt?

Altfor lett..

Dessverre..

Hva er din beste side?

Vi kvinner eller mange av oss tror som regel drlig om oss selv, Vi mener vi kan vre bedre i bde det ene og det andre, og om dette er et kvinnefenomen. Ja hva mener du? Eller er menn akkurat slik ogs?

Mitt inntrykk er at det ofte er et kvinnefenomen eller ihvertfall er det jeg tror og fler... Magen min er stor, rompa mi er feit, puppa mine er for store, hrt det fr? Ja det har jeg, men gjr det meg lykkeligere med litt mindre mage, og litt mindre pupper? Jeg tror ikke det gjr meg lykkeligere, men jeg fr det kanskje bedre med meg selv, men er det lykke?

Man kan jo ogs sprre seg, hva er lykke? Er det vre best, se best ut? Nei det tror jeg ikke... Lykke kommer innenfra, den kommer ikke fra det vre best, eller se best ut. Ha den beste bloggen.. Lykke er for meg kjrlighet, fle kjrlighet, man kan jo finne lykken som det heter. Jeg fant lykken min da jeg mtte min mann for 18 r siden til hsten. Jeg kan ikke si at jeg har vrt lykkelig hver dag siden det, for livet det gr opp og ned det, men han er mannen i mitt liv.. Mannen jeg vil leve resten av mitt liv med.

Mannen i mitt liv ser ikke alltid mine beste sider, han ser meg sur, gretten ute av form, og det er vel slik det skal vre mener jeg nr man har vrt sammen s lenge som vi har vrt. Nr man finner mannen i sitt liv vil man gjerne vise sine beste sider, vre blid hver dag, vre pen hver dag, trener, og kler seg fint.. men...

Hvor ofte gr man opp i vekt etter en stund nr man har mtt mannen i sitt liv, finner fram joggebuksene igjen.. de gode kosebuksene eller Onepiecen som ser helt for jvlig ut p egentlig. Det skjer innen det frste ret tror jeg.. Nr dagene blir slik de pleier vre!

Men om dagen gr og ting forandrer seg, s er det ogs lykke og det beste er at man hver dag gjr sitt beste enten man ser slik ut eller slik...

vre best...

Det betyr ndvendigvis ikke vre den beste i klassen p skolen eller i idrett. Det betyr ikke vre den som fr best karakterer eller gjre det beste i alt. vre best" betyr at du gjr ditt beste. Klarer du ikke bedre, ja da skal det vre nok, og dine og mine barn skal vite at det er godt nok.

Foreldre skal rose sine barn fordi barna prver sitt beste og sier " jeg klarte det "! Da er det godt nok det. De skal vite at det er godt nok og ikke vre best, fordi uansett hva slags karakter eller plassering de fr vil de komme lenger med f vite at de er gode nok enn at de blir rakket ned p eller bli fortalt at dette er ikke godt nok.

Det er mange barn som hele tiden fr hre det av sine foreldre at de forventer mere av de. Det m jeg innrmme at ogs mine barn har ftt hre av meg, s hvorfor forteller jeg de at jeg forventer litt mer. Fordi jeg vet at de kan bedre om bare innsatsen er litt hyere.

Mye av dagen til barn n om dagen kan g til internett og spilling p diverse bokser som Xbox og Playstation, og det kan vre en utfordring og f de til gjre noe annet. De kan bli hekta p disse greiene, s hvem skal styre barna da?

Jo det er vi det. Vi skal fortelle dem at nok er nok og hvorfor nok er nok. At det ikke er bra for de og sitte s lenge spille. S kan man jo hre fra et barn "Hvorfor er det ikke bra Mamma"? Da sier mamma: "Fordi du blir trtt, sur, gretten o.s.v. Ja for det er det de blir. Har du opplevd det med dine barn?

Det har jeg. Litt grumpy, og de blir sure, men da er det vi som foreldre m st p vrt. Fordi vi skal vise veien for vre barn.

Den beste veien, ikke alltid den riktige kanskje, men veien m til litt som man gr..

Ikke sant?

Brrrrrrrrrrrrrrrrrr...

Jeg har vrt ute en tur, men fytti katta hvor kaldt det er. Fingrene ble jo helt numne. Det regnet jo (som vanlig) og det er i skrivende stund ikke mere enn 12 grader. Det blser og regner om hverandre. Egentlig en fin kveld til sitte foran TV med en god film og litt godteri eller noe..

Stearinlys er heller ikke forakte p en slik kveld, men ingen av delene her i skrivende stund da.. Vi har plantet et tre jeg kjpte i gr, ogs har den flinke mannen min gjort ferdig uteplassen med litt hjelp fra meg. Ble det ikke fint?



Det eneste som trives i disse dagene med det vret som er er blomstene.




De vokser og trives, og her hvor jeg bor er det ingen snegler p noen av blomstene, og s mye skriverier det har vrt om det i det siste kan man jo lure p hva det er som skjer med verden og klimaet vrt?




Ene dagen er det snegler som er overskriften, den andre dagen at det er ekstrem trke i mye av USA.. Ja og n er det Romfolket som de kaller det som er overskriftene..

At et Gatemagasin som Folk er Folk skriver kontrakter med mennesker fra Romania, og at de da har muligheten til tilegne seg rettigheter eller velferdspenger p lik linje som oss her i Norge. Er dette riktig?

Nei det er det ikke synes jeg... De kan faktisk skrive en kontrakt, jobbe kun 1 mnd, for deretter og sykemelde seg og heve sykepenger. F Engangstnad, Barnetrygd, Kontantsttte You name it, they will get it...


I tillegg til muligheten til tjene opp til dagpenger, sykepenger, foreldrepenger og andre ytelser basert p inntekt, gir medlemskapet i folketrygden rett til en rekke direktesttter. De er uavhengige av hva selgerne tjener og betaler i skatt:

ENGANGSSTNAD: Med en kontrakt p mer enn et r kan en kvinne som fder et barn i Norge motta en engangsstnad p 35.273 kroner, selv om hun ikke har jobbet et helt r nr hun fder.

BARNETRYGD OG KONTANTSTTTE: Fra dag n vil en fast ansatt gateselger kunne ha rett til barnetrygd p 11.640 kroner per r (per barn) og kontantsttte p inntil 39.636 kr per r.

Kan utbetales til utlandet

Barnetrygden og kontantsttten kan ogs utbetales til den ansattes ektefelle i utlandet. Dersom ektefellen har inntekt som yrkesaktiv i bosettingslandet, skal Norge bare betale differansen mellom norsk og det andre lands barnetrygd.

- ES-borgere kan f ytelsene dersom de tiltrer et fast arbeidsforhold. Det er da ikke krav om botid, opplyser NAV til VG.

NAV kan ikke opplyse om hvor mange borgere fra Romania og Bulgaria som har mottatt sttte siden overgangsordningen ble opplst 15. juni, eller om det har vrt noen kning.

Med registreringsbevis og fast bopel fr du ogs rett til bli vurdert for blant annet konomisk stnad.

Har ikke statlige penger, enn

Bjnnulv Evenrud sier organisasjonen er i etableringsfasen og at ingen enn har mottatt penger fra staten, men mener det bare skulle mangle at hans ansatte fr tilgang til norske trygdeytelser.

- Det ligger ikke noe mystisk i det. Folketrygdloven gjelder for alle arbeidstakere. Hele trygdesystemet er basert p arbeid, s det er ikke noe rart. Frst ber de folk f seg en jobb, s er de redde for trygderettighetene som kommer p kjpet. Det m de legge av seg.

- Kritikerne sier det ikke er en skikkelig jobb selge blader p gata, men en lettvint mte f tiggere inn p norske velferdstjenester?

- De selger et blad som noen kjper, og noen hevder det ikke er en reell jobb? Er det ikke en jobb selge iskrem, VG eller sjokolade heller? Det er markedet som bestemmer hva som er en reell jobb.

- S det er ingen fare for at dine ansatte hopper av og gr videre til norske velferdsytelser?

- Hvis folk jobber, m jo det vre bra. Skal man la dem jobbe uten trygderettigheter? Dette er ikke passive mennesker, de jobber jo.

Arbeidsdepartementet hevder lrdag ettermiddag at det vre gateselger for Evenrud ikke er et arbeidsforhold som vil utlse rett til velferdsgoder.

- Registreringsbeviset som gis ved et ansettelsesforhold, gir ingen rettigheter utover det at det bekrefter at vedkommende har rett til opphold i landet. Det er veldig alvorlig at det n skapes et inntrykk av at de som kommer til Norge, fr rettigheter til trygd og sosialhjelp uten ha noen reelle arbeidsforhold bak seg, sier statssekretr Gina Lund i Arbeidsdepartementet.

Nei..

Politikere dette er ikke riktig! Gjr noe meg reglene! Dette skaper rasisme og uro blant oss som bor her i Norge og har betalt skatt i alle r. Det m da kunne lages noen regler som at man m ha bodd i Norge over en periode fr man kan opparbeide seg rettigheter slik som disse.

Er du enig eller uenig?

Hva mener du?




Hva er det med norske barn og foreldre?

Nesten 18.000 barn og unge fikk utskrevet sovemidler i fjor.

Det viser tall som Reseptregisteret har utarbeidet for VG. Tallene er basert p midler som utelukkende brukes som svnpreparater. Tallet p resepter er langt hyere.

For de aller minste er det Vallergan som skrives ut oftest. 2433 barn mellom null og fire r fikk resepter p Vallergan i 2011.

Srnorsk tablettbruk

- Vallergan er ikke anbefalt til barn under to r. Det er noen tusen barn som fr medisinen likevel, p tross av produsentens anbefaling. Det er likevel f meldinger om problemer med Vallergan hos smbarn, sier forskningsdirektr Jrgen G. Bramness ved Senter for rus- og avhengighetsforskning.

- De fleste fr Vallergan i forbindelse med allergi. Medisinen gir svnen tilbake, samt at den demper allergisymptomer. Man kan likevel si at dette er en spesiell norsk praksis, og det har blitt ppekt fra utlandet noen ganger.

Barn med hangover

Antall barn og unge som har ftt sove-resepter, har kt med 25 prosent siden 2006. Karin Naphaug ved Sovekarin Barne- og familiesenter er svrt skeptisk til kningen blant de minste.

- Det er fastlegene som skriver ut sovemedisin, men gi et uregistrert preparat til barn under to r, m vre absolutt siste utvei, sier Naphaug. Hun har skrevet boken Sov Godt, om svnproblemer hos barn.

- Noen av barna blir enda mer giret av det, og noen fr en veldig hangover. Alt annet skal vre prvd fr man tyr til sovemidler for barn, presiserer hun.

Ett av midlene som har hatt en voldsom kning til barn under 15 r, er melatonin. I Norge er det bare godkjent i sovemiddelet Circadin. Melatonin er ikke anbefalt brukt til unge under 18 r.

- Vi la merke til den voldsomme kningen av melatonin til barn fra seks-syv r og oppover, og har underskt hvordan det kan ha seg, sier fagdirektr Steinar Madsen i Legemiddelverket.

Sammen med ADHD

De fant at utskrivingen av Circadin er nesten parallell med utskrivningen av ADHD-midler til barn.

- Vi fant at en fjerdedel av barna som fr ADHD-midler, ogs fr melatonin. De aller fleste av barna begynte med sovemiddelet etter at de fikk ADHD-medisiner. Det kan tyde p at sovemiddelet frst og fremst behandler svnforstyrrelser som er en bivirkning av ADHD-medisiner.

Madsen mener legene m vurdere det nye fr de skriver ut sovemidler til barn.

- Men Circadin er ikke anbefalt til barn under 18 r?

- Nei, det er det vi kaller bruk utenfor godkjent preparatomtale. Langtidseffektene p barn er ikke godt nok underskt.

- Hvorfor skrives det likevel ut til barn?

- Det er ikke ulovlig i Norge, men setter strengere krav til legene fr de skriver det ut, og til oppflging av virkninger og bivirkninger, sier Madsen.

Han understreker at Circadin og Vallergan er bedre alternativer for barn enn vanedannende sovemidler.

Fortvilte foreldre

- Det er vanskelig si hva den konkrete rsaken til kningen kan vre, men bak enhver foreskrivning av sovemidler til barn er det fortvilte foreldre som opplever at barnet ikke fr sove, og at andre tiltak ikke har virket, sier Trond Egil Hansen, visepresident i Legeforeningen.

- Med tanke p at bruk av sovemidler til barn br holdes s lavt som mulig, s syns ikke vi at det er greit at tallene er kende. Det er klart at nr foreldrenes fortvilelse er stor nok, s ser vi at lsningen da blir forske svnmedikasjon. Gjeldende retningslinjer er at man da skal ha prvd andre tiltak frst, og det regner jeg med at blir fulgt av legene, sier Hansen.

Ved Universitetet i Bergen foregr det n en studie der ungdommer med store svnproblemer behandles med melatonin.

- Det er ikke en tradisjonell svnmedisin, men et dgnrytmehormon. Det finnes lite forskning p dette fra fr, og vi er n i ferd med se p dataene, sier stipendiat Ingvild West Saxvig.

Jeg m si jeg blir bde provosert og lei meg av lese dette jeg.. Provosert av de stakkars barna som blir gitt disse medisinene, og lei meg p vegne av alle foreldre som ikke fr barna sine i seng. Jeg har selv 4 barn og aldri hatt problemer av denne typen, men jeg tror at om jeg skulle oppleve det ville jeg faktisk g i meg selv, og finne ut hvorfor barnet mitt ikke sover.. Mitt nest eldste barn hadde litt problemer med sove da hun skulle avvennes med ammingen da hun var veldig glad i puppen.. Vi sov begge urolig om natten.Min datter fordi hun mistet puppen og jeg fordi jeg hadde hun hengende der.. Jeg kom til et tidspunkt at nok var nok, og bestemte meg for at fra den natten skulle hun sove i sin egen seng, og det skulle ogs bli slutt p pupp p natterstid for hun var blitt spass stor at hun ikke trengte ha noe om natten uansett.

Jenta ble lagt i seng.. Urolig var hun, skrek gjorde hun. Det tok tre netter med skriking og lite svn, men da var det som trykke p en knapp. Da hun skjnte at det ikke nyttet skrike eller andre ting ga hun seg og sovnet og sov godt gjennom hele natten.

Barn kan faktisk vre ganske utspekulerte og de kan lure deg trill rundt uten at du vet det selv, s kanskje du skulle gi deg selv og barnet ditt tiden det tar med skriking og lite nattesvn noen netter, s sovner barnet ditt fort uten medisiner..

Eller hva tror du?

Ingen barn trenger etter min mening sovemedisin. Du gjr deg selv ingen bjrnetjeneste ved gi barn medisin for sove..

HUSK...

Ja HUSK ja...

Hrt om det fr? Jeg har hrt om det og lest om det...

Loppefskall er det det er, og det skal hjelpe deg ned i vekt... Jeg har gtt til innkjp av dette da jeg plages en del med hemorroider, og skal ta det p kvelden tenkte jeg..

Har du prvd det?




Loppefr brukes til behandling av forstoppelse, treg avfring, drlig fordyelse, diar, dysenteri, for mye magesyre, magesr, sr p tolvfingertarmen, irritabel tykktarm syndrom, Crohns sykdom, ulcers kolitt, slimhinnebetennelser, hyt kolesterol, hyt blodtrykk, autointoksikasjon, overvekt, diabetes, neglerotbetennelse, byller, tannverk, verkefinger, hemoroider, sprekker i endetarmspningen og overvekt.

Et trygt avfringsmiddel

Loppefr (psyllium) er et velkjent hjelpemiddel for fordyelsessystemet. Frene og frskallene er fulle av kostfiber og kan brukes bde til forebygge og behandle forstoppelse. Psyllium foreskrives bde i skolemedisinen og urtemedisinen mot forstoppelse, spesielt nr tilstanden skyldes for anspent eller for slapp tykktarm.

Personer som lever rolige liv vil kunne ha behov for stimulere de normale tarmrefleksene, og de fiberrike loppefrene kan bidra til denne ndvendige stimuleringen. Planteslimet som finnes i frene sveller opp nr det kommer i kontakt med vann og gjr at avfringen ker i volum og blir mykere, noe som videre frer til at tarmveggene strekker seg utover. Nr tarmveggene blir strukket for tilpasse seg det kte volumet p avfringen, kes peristaltikken og srger for en behagelig bevegelse.

P grunn av sliminnholdet kan loppefr virke smrende og helbredende uten irritere slimhinnene i tarmene. Det gelaktige slimet som dannes nr loppefr kommer i kontakt med vann vil dessuten kunne oppta giftstoffer fra tykktarmen, og srge for at de blir fraktet ut av kroppen gjennom avfringen.

Alle helseautoriteter er enige i at hvis man inntar et typisk vestlig kosthold som har lavt innhold av frukt og grnnsaker, og som er fullt av bearbeidet mat, kan man trenge mer fiber, og anvendelse av loppefr kan dekke dette behovet. Det er imidlertid ndvendig starte forsiktig og gi kroppen tid til nyttiggjre seg den kte fibermengden. Tar man for mye i starten, kan det gi gassdannelse og ubehag med magen. Men starter man forsiktig, vil kroppen tilpasse seg virkningen, og helsegevinsten er stor. Nr man tilsetter mye fiber til maten, er det svrt viktig drikke mye vann, gjerne 8-10 glass om dagen.

Loppefr ved tarmsykdommer

Selv om loppefr primrt er et avfringsmiddel, virker de effektivt ogs som middel mot diar og tarmsykdommer. Det er et middel som gjerne kan forskes ved plager som for mye magesyre, magesr, sr p tolvfingertarmen, irritabel tykktarm syndrom, ulcers kolitt og Crohns sykdom. I India brukes loppefr mot dysenteri. Diar som flge av galleblreoperasjon har blitt behandlet med suksess med loppefr. Siden frene sveller og gir en flelse av vre mett, kan de dessuten hjelpe til styre appetitten. Slimstoffene i loppefr kan danne en barriere som beskytter mot mekanisk og kjemisk irritasjon bde i luftveiene og fordyelsessystemet. Denne egenskapen er verdifull nr man skal behandle slimhinnebetennelser i de vre luftveiene og i hele magetarmsystemet.

Det sies at loppefr kan lindre en plage som kalles autointoksikasjon, som er en tilstand der kroppen forgifter seg selv ved produsere og ta opp overskudd av avfallsstoffer fra tarmen. Noen mener at psyllium kan bidra til fjerne disse uheldige stoffene.

Et gunstig middel ved hemoroider

Loppefr kan ogs dempe smerter og bldninger fra hemoroider og sprekker i endetarmspningen. Det skjer fordi avfringen er myk, og dermed minsker irritasjonen p den utvidete venen i endetarmspningen. I en underskelse blant 51 mennesker med hemoroider kunne man etter noen tids anvendelse av psylliumfrskall konstatere et tydelig forbedret avfringsmnster hos 84% av deltagerne.

Loppefr kan redusere kolesterolverdiene

Loppefr er ogs brukt til redusere hye kolesterolverdier. I en studie som gikk over tte uker ble totalkolesterolet redusert med 14 %, og det ?drlige? LDL kolesterolet med 20 %, mens det ikke var signifikante endringer i triglyserider og det ?gode? HDL kolesterolet. Et klinisk forsk fra 1998 med 125 pasienter konkluderte med at inntak av 5 g loppefr tre ganger daglig bidro til senke blodfettverdiene. Frene er ogs rapportert kunne redusere opptaket av sukker fra maten, noe som kan vre gunstig for personer som sliter med for hye blodsukkerverdier.

Utvortes bruk av loppefr

Loppefr kan ogs brukes utvortes i form av omslag for trekke ut infeksjoner, lindre tannverk, til behandling av byller, hudirritasjoner, neglerotbetennelse og verkefinger. P grunn av det hye innholdet av slimstoffer, kan loppefr ogs brukes som bindemiddel nr man lager omslag med andre urter. Man lager et grtomslag ved blande 5 g finmalte fr eller frskall med s mye ringblomst-te at det blir en tykk pasta, og legger det p det aktuelle omrdet inntil tre ganger daglig. Dette kan ogs brukes som en mykgjrende ansiktsmaske. Uttrekk av frene i vann har vrt brukt som lindrende yenvann, og skulle vre spesielt gunstig for mrke yne.

Loppekjempe kan spises

Unge blad av loppekjempe kan spises r eller kokt, og i Mellom-Europa har man spist bladene av loppekjempe sammen med lvetann i en salat som man mente hadde blodrensende virkning. Loppefr kan ogs spires og spises i salater. Slim fra frene brukes i fabrikkfremstilte dressinger og som fortyknings- og stabiliseringsmiddel i melkebaserte desserter.

Anvendelse og dosering

Av de slimdrogene som brukes som avfringsmiddel, er loppefr den mest populre. Nr det skal lages avfringsmidler som skal ke volumet p avfringen og gjre den mykere, bruker produsentene gjerne loppefr eller psyllium frskall. Dette er lett konstatere hvis man sjekker innholdsfortegnelsen p emballasjen til avfringsmidler. Det finnes en rekke preparater p markedet som inneholder loppefr.

For voksne er anbefalt dosering 5-10 g loppefr som kan inntas opptil tre ganger daglig. Daglig dose anbefales ligge mellom 10 og 30 g loppefr, eller mellom 4 og 20 g frskall (psyllium husk). Ved diar bruker man opptil 40 g daglig. Barn fra 6-12 r blir behandlet med halv voksen dose. Frene eller frskallene br bltlegges i varmt vann i flere timer fr de inntas. Som nevnt ovenfor, er det viktig at man inntar rikelig med vann nr man bruker loppefr, gjerne et par liter om dagen. Mot hemoroider kan man bruke kapsler med frskall av psyllium. Ta n 200 mg kapsel tre ganger daglig. Man br innta loppefr utenom mltidene og minst n time etter at man eventuelt har tatt andre medisiner. Det er best innta loppefr fr sengetid, eller som det frste man gjr om morgenen. Det kan ta to til tre dager fr man oppnr den nskede virkningen. I motsetning til andre avfringsmidler, kan loppefr brukes s lenge man fler behov for det uten fare for avhengighet. Siden loppefr brukes p lignende mte som linfr (Linum usitatissimum), kan det ved langvarig behandling vre lurt veksle mellom disse frslagene.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Loppefr regnes generelt som et mildt og trygt avfringsmiddel, og det oppstr sjelden bivirkninger nr man holder seg til anbefalt dosering. Det er ingen kjente restriksjoner p bruk av loppefr under graviditet og amming. Fr og frskall av loppekjempe er i sjeldne tilfeller kjent for kunne gi allergiske reaksjoner, s de som vet at de er allergiske mot loppefr br unng dem. Hvis du har astma br du ikke bruke loppefr, da det er flere rapporter om at astmaanfall har blitt utlst ved inntak at psyllium. Husk ogs at avfringsmidler aldri skal brukes hvis forstoppelsen skyldes tarmslyng. Ved forstoppelse eller diar som varer lenger enn noen dager br man oppske lege for klargjre rsaken til problemet.

Du er hva du spiser...

Ja det er en setning jeg har hrt mange ganger...

Spiser vi mye s blir vi feite, spiser vi lite, ja da blir vi tynne..

Stemmer det?

Jeg tror ikke det.. Spiser jeg lite mat, men skaldt vanlig mat, brd, pasta, ris, poteter og alt det mange andre kan spise hver dag.. Ja da blir jeg tjukk jeg.. Lite energi, drligere humr, trenger mere svn.. Opptil to timer mer har jeg merket...

Spiser jeg mat med mindre karbohydrater, lavkarbobrd, egg, kylling, kjtt og fisk og MASSE grnnsaker, ja da raser jeg ned i vekt.. Energien kommer tibake og jeg klarer rett og slett mer.. For bli slank og vital kan det hende det ikke er nok spise mindre, men man m ogs tenke over hva man faktisk putter i munnen sin.

Lite brd, mye brd, lite pasta mye pasta. Du kan tle masse mat, og spise hva du vil, mens andre ikke tler masse mat, og gr sultne halve livet sitt fordi de hele tiden er p slanking.. Er det noe gy da?

Nei..

Det er det ikke.. Det er ikke gy g halvsulten hele tiden. Man blir trtt, sliten og ute av humr rett og slett.. Det beste er leve livet uten sult,og hver dag med noe god mat. Det hele handler vel egentlig om ta noen valg i livet sitt. Vi lever hver dag med ta valg, s hvorfor er det s vanskelig ta riktige valg overfor vr egen helse?

Jo kanskje fordi det finnes s mange fristelser, sjokolade, potetgull, og masse god mat som vi spiser hver dag..

Hva sliter du mest med?

Maten eller det som sitter i hodet? Hodet ditt kan faktisk stoppe deg kjpe det du ikke skal ha.. Den sjokoladen, eller det potetgullet...

Hvor mye kaffe drikker du da?

Jeg drikker 2-3 kopper kaffe hver dag. Noen ganger med melk, noen ganger med flte.

Faktisk s skrives det mange steder at kaffe er sunt for oss. At vi forbrenner mere av drikke det.. At vi fobrenner 50 kalorier mere av en kopp kaffe...

Forskerne har sterke belegg for hevde at Parkinsons sykdom minsker med mengden koffein ved at det gr an bremse sykdommen.

En sak er veldig klar: Kaffedrikking minsker sjansene for f diabetes type to. Men forskerne er usikre p om det skyldes koffein eller om det er noe annet.

Forskerne har observert i dyreforsk at koffein kan beskytte mot skader p hjernen. Har man en traumatisk hjerneskade, vil tap av hjerneceller bli mindre ved inntak av koffein.

Koffein kan hjelpe mot kreft. Kreften forsker beskytte seg mot angrepet fra hvite blodlegemer gjennom bygge opp adenosin, som hemmer de hvite blodlegemene. Adenosinet kan blokkeres av koffein

Det underskes n om koffein kan ha en effekt mot tidlig Alzheimer, men dette vet ikke forskerne enn.

Man er klar over at koffein har to ulike typer effekter. Det er positive effekter ved inntak av lave doser koffein..

Kolesterolkende stoff.

Kaffebnnen bestr av blant annet stivelse, fettstoffer, antioksidanter, koffein og sukker. Kaffefettet inneholder en liten, men ikke ubetydelig mengde av kaffestol. Kaffestol tilhrer en meget spesiell fettype som kalles diterpener, og kaffestol er bare funnet i kaffebnner.Kaffestol er det mest kolesterolkende stoff vi kjenner til og det frer til kning av den skadelige kolesterolbrende partikkelen (LDL) i blodet som gir hjertesykdom. Ved et hyt konsum av kaffestol er det i kontrollerte forsk vist at det skadelige LDL-kolesterolet i blodet kan ke med 36 prosent. Dette representerer en sterk kning i risikoen for f hjerteinfarkt.

Robusta er sunnest.

Det finnes rundt 25 arter av coffea-planten, men det er i praksis to arter som dominerer, nemlig arabica og robusta. Ernringsprofessor Mark Boekschoten og hans gruppe ved universitetet i Wageningen, Nederland, har vist at robusta-bnnen inneholder mindre kaffestol enn arabica-bnnen, og er derfor trolig sunnere.Skal vi dermed slutte drikke arabica-kaffe, og si oss enige i Niels-Fredrik Nielsens utsagn om at "Livet er ikke det beste man har. Om litt tar kaffen slutt"?

Like mye som rdvin.

Nei, kaffe inneholder omtrent like mye antioksidanter som rdvin og grnn te, men p grunn av det store kaffeinntaket i Norge betyr antioksidantene i kaffe kvantitativt mye mer enn andre matvarer. Dessuten har mange kaffestudier vist at det er viktig hvordan kaffen tilberedes.Papirfilteret i en kaffetrakter stanser mesteparten av kaffefettet, mens i kokekaffe, espresso og trykkannekaffe havner alt rett i koppen. Riktignok filtreres espressokaffe gjennom metallfilteret, men det stanser ikke kaffefettet, de blaktige flakene p overflaten av kaffen. En perfekt espresso kjennetegnes ved sin gulbrune crema, som skapes nr kaffefettet blandes med luft og vann i ekstraksjonsprosessen.

Konsekvenser for kolesterol.

I Henriette Schnberg Erkens kokebker, som dominerte det norske kokebokmarkedet gjennom hele 1900-tallet, str det at man skal ha i et klareskinn (det vil si fiskeskinn) straks kaffen koker. Alts er det ikke noe nytt at folk har reagert p fettet i kaffen.Det "nye" er at man har dokumentert at kaffefettet kan ha uheldige konsekvenser for kolesterolnivet. Hvorvidt man er i faresonen for f hjerte- og karsykdommer, avhenger i tillegg av en rekke andre faktorer som fysisk aktivitet, ryke- og alkoholvaner, kostholdet for vrig og genetisk disposisjon.

Ikke smart med helmelk.

Etter at de fleste norske husholdninger konverterte fra helmelk til lettmelk eller skummet melk, er meierienes strste hodepine finne ut hvor de skal gjre av alt melkefettet som blir til overs. En kende mengde dumpes i kaffen.Verdens mest populre espressobaserte drikk er cappuccino, og bestr av 1/3 espresso, 1/3 melk og 1/3 skum. Hverken ernringsmessig eller baristafaglig er det smart ha helmelk i kaffen. Iflge Jon Thorns bok "The Connoisseur's Guide to Coffee", burde den som lager cappuccino alltid "bruke lettmelk, fordi helmelk maskerer kaffesmaken".




Kodene omkring kaffe.

Kodene som omgir kaffedrikking sier mye om et samfunn. P menyskiltet til en trendy kaf i Bergen opplyses det om at de har "kaffe med smak". Skiltet antyder at sprklig presisjon ikke er hyt aktet i Norge.P The Diner i Fairbanks, Alaska, str kaffekoppene plassert opp ned p bordet. Nr kunden har satt seg og snudd koppen, kommer serveringsdamen og skjenker kaffe. Alaskanerne er no-nonsense-folk som er fornyd s lenge kaffen er svart og varm.

Kjapt og stende.

I Frankrike drikkes kaffen stende. Det er sosialt og spass kjapt at man fr tid til en kaffe p vei til jobben. Den stende kaffen sier samtidig noe om franskmennenes rastlshet.Det er f ting her i verden som er s godt som kaffe, dette velduftende symbolet p fellesskap. Hvis antioksidanter er gunstige og kaffestol er ugunstig, hvilken lrdom finner vi da nederst i gruten? For det frste er det sprsml om dose. For det andre er det lurt redusere mengden sukker og melkefett man hiver oppi.

Fr folk sammen.

Blir man smart av drikke kaffe? Det kommer an p hva man leser mens man drikker. Forfatteren Douglas Adams' rd til romanforfattere som ikke klarer finne p navn til karakterene sine, er sjekke ut italienske kaffemerker.Det fineste med kaffen er at den bringer mennesker sammen.Eller for sitere Bob Dylan: "One more cup of coffee before I go, to the valley below."

S...

Hvor mye kaffe drikker du da?

Hva er perfekt?

Det er tankene som har surret i hodet mitt den siste tiden..

Hvorfor vil jeg se annerledes ut?

For ha en god helse ja, og for vre frisk...

For fle meg bra, men jeg trenger ikke se perfekt ut.. Jeg har jo litt valker her og der... Litt fett her og der, og jeg er langtfra fornyd meg meg selv.. Jeg har vel hele livet mitt villet se annerledes ut, bedre ut. vil vi ikke alle omtrent det? Jeg har litt flelsen av at vi vil se annerledes ut uansett hvordan vi ser ut. Uansett om vi er perfekte eller ikke..

Denne damen er omtrent perfekt i mine yne. En fin kropp, og muligens en person vi mange ser opp til eller drmmer om at vi vil se slik ut...Men tror du hun er noe lykkeligere enn oss?

Deg, meg..

Enn denne damen her.. Litt rundere i kantene og litt ekstra her og der, men jeg tror hun kan vre like lykkelig som Angelina eller deg og meg..




Alt handler vel om at vi m godta oss selv..

Med de feil og mangler vi har.. Ingen er perfekt..

Ikke jeg..

Ja for du er vel ikke det du heller?

Om jeg blogger mer? joda..

Men det ble et lite fravr.

rsak

Ny jobb...

Pcen min funka ikke lenger...

Skulle kjpe ny, men har ikke blitt noe av enda..

Vrt p ferie..

S da har dagene gtt litt fort. Jeg leser fortsatt de faste bloggen jeg leser, men det blir lite kommentarer fra denne kanten for tiden da jeg stort sett surfer med mobil om dagen.. Ja ogs er det jo sommer da.. Noen fine dager har jeg hatt p Gran Canaria, og kom hjem til like varme dager da jeg kom hjem, men det er liksom litt varmere her enn p Gran Canaria nr det er like varmt, for der ligger man p stranden og dupper seg halve tiden i vannet og det kommer litt vind fra havet, mens her er det helt stillestende luft og rimelig trykkende.

Dette er stranden vi l og duppet p og barna storkoste seg i vannet med baderinger og masker. Godt og varmt i vannet og vel verdt et besk med dere med sm barn da det finnes bde hav, basseng og sm plaskebasseng..



I mai er en fin mned reise da det er levelig der, men kan tenke meg at det blir for varmt for meg og min familie i juli. Da trives jeg nok godt her hjemmme jeg tror jeg...

Skal du ut reise i sommer eller bare kule den her hjemme?

Kunstige stningsmidler...

De vanligste kunstige stningsmidlene er Aspartam (E950) Acesulfam K (951), Cyklamat (E 952) og Sakkarin ( E954). De fleste syntetiske stningsmidler er 200- 300 ganger stere enn sukker. Flere er etter hvert mye omdiskutert i mange forskjellige medier selv om de tillatte. De kunstige stningsmdilene har sterk stsmak, noe som vil f smakslkene p tungen til sende signaler til hjernen om at det kommer sukker, og at kroppen gjr seg klar for sukkerstoffskifte. Man forstyrrer og forvirrer lett kroppen, og dermed kan insulinproduksjon vre godt i gang ogs ved kunstige stningssmidler.

Dette kan ogs fre til at flere av nedbrytningsproduktene fra disse ststoffene vre skadelige for organismen i kroppen din. Et eksempel som dannes av aspartam, er metanol, som brytes sakte ned og danner formaldehyd.

Dett er giftig for nervesystemet vrt ...Uff a meg..

Jeg tror jeg reiser til Japan for kjpe Cola, da de ster Cola med Stevia som ikke er s farlig som disse nevnt her...

HVA ER STEVIA OG HVA VAR PROBLEMET?

Stevia er en plantefamilie fra Latin-Amerika. Indianerne har i uminnelige tider anvendt den til

  • stningsstoff uten sukkers drlige sider
  • beskyttelse av tennene
  • BEHANDLING av diabetes II
  • prevensjon
  • mot enkelte andre lidelser

Med slike virkninger er det ikke rart at planten har spredt seg verden rundt.

Uttrekket av Stevia som blir anvendt som stningsmiddel heter steviosid, og anvendes i lave konsentrasjoner som naturlig tilsetningsstoff i mat som erstatning for sukker.

Det Internasjonale Stevia-rdet uttaler til at det ikke finnes noen fullgod forskning p annen bruk av Stevia enn til naturlig stning. Det finnes ulike stoffer i Stevia- planten - og kun ett av disse stoffene er anvendt som ststoff. Det kan derfor tillegges; annen bruk tilhrer fremtiden!

Det strste markedet for Stevia er i dag er Japan, hvor den i tir stort sett har erstattet sukker. Ellers blir den benyttet i mange andre land, blant annet Frankrike.

Stevia_plantenI1991 hevdet det amerikanske mattilsynet at Stevia var utrygt som tilsetningsstoff i mat. En konklusjon som motstanderne hevdet var pvirket av produsentene av kunstige ststoffer som aspartam. Siden Stevia er naturlig kan det ikke patenteres, og er flgelig mindre verdt for industrien.

Beslutningen i USA blir i dag sett p som svakt begrunnet, og ble i 2008 delvis reversert. Den rakk pvirke mange andre land til begrense eller forby Stevia. Japan fortsatte imidlertid og det er ikke meldt om noen bivirkninger blant de millioner av japanere som har anvendt Stevia i tirsvis. I Japan anvendes bl a steviosid i Coca Cola.

I USA har Coca Cola og Pepsi ftt grnt lys til anvende uttrekk fra Stevia.

I Europa var det srlig Stevias virkning som prevensjon som i sin tid frte til forbudet. I denne runden er ikke prevensjon trukket inn; konsentrert Stevia som prevensjon blir eventuelt neste runde, og da m selvsagt (som skrevet ovenfor) Stevia aksepteres ut fra en medisinsk prosedyre.

HVA BETYR ET POSITIVT VEDTAK OM STEVIA?

Sukker er kanskje vestens strste helseproblem. For eksempel er 1 mill nordmenn overvektige, av dem 100 000 s mye at de ikke kan knyte sine egne skolisser pga fedme. Sukker gis ikke bare skylden for overvekt, men ogs for diabetes II og for mange flgessykdommer. Eksempelvis er overvektige i risikogruppene nr det gjelder svineinfluensa.
Et trygt og naturlig alternativ til sukker uten sukkers negative virkninger er alts noe man virkelig trenger n!

SAKSBEHANDLINGEN I EU RUNDT STEVIOSID

Frst gikk saken til Kommisjonens ekspertorgan EFSA, hvor Norge, ved blant annet at Mattilsynets GronestadRimstadi MattilsynetMattilsynet deltok. EFSA ble helt ferdig med saken i mars/april 2010. Deretter behandlet Europakommisjonenen saken, og forespurte Rdet - alts medlemslandene. Medlemslandendes eksperter gav den 5.7.2011 sin tilslutning til Europakommisjonens forslag, og saken gr da videre til Europaparlamentet, Denne behandlingen forventes ferdiggjort innen utgangen av 2011. Det er n overveiende sannsynlig at Stevia blir godkjent i EU - og med dette ogs i Norge.

Endelig en god nyhet i kampen mot overvekt!

I Europaparlamentet har Norge ingen innflytelse. En britisk forbrukerorganisasjon presser p for rask avgjrelse, s det er godt mulig at behandlingen vil i Parlamentet vil g raskt.

TRE FORSLAG OM STEVIOSID I EFSA

Det var tre forslag som EFSA behandlet vedrrende Stevia. EFSA aksepterte Stevia i april 2010, men valgte den gang legge seg p en bevisst konservativ linje nr det gjaldt max-inntaket pr person pr dag.

Det er forvrig interessant merke seg at EFSA tror at aksept for Stevia vil innebre en betydelig overgang fra sukker, og derfor legger til grunn for vedtaket at det ikke kun er dagens "lett-produkter" som vil bli Stevia-produkter.

Latinamerikanske produsenter har stor konomiske interesse av saken men hun har ikke merket at farmasiprodusentene forsker sabotere saksbehandlingen.

ASPARTAM BLIR OGS VURDERT N

Nr det gjelder aspartam (som f eks anvendes i Coca Cola Zero i Norge), fortalte Rimstad at ogs dette stoffet er til vurdering i EFSA. Mange hevder jo at aspartam er skadelig for hjernen, og gir samme beskjed til kroppen som sukker gjr, slik at man legger p seg av aspartam. En frste gjennomgang gjorde at EFSA den 11.2.2010 fastholdt at bruk av aspartam var akseptabelt. Europakommisjonen kom imidlertid tilbake p saken, og EFSA aksepterte gjennomfre en strre videnskapelig analyse hsten 2011 for enda grundigere vurdere om aspartam er heldig. Hpet er bli ferdig med denne innen utlpet av ret. Hele komplekset blir grundig vurdert s kanskje kommer det forbud mot aspartam og pning for Stevia.

mer_SteviaANBEFALT DOSERING AV STEVIOSID ER EN DEL AV SAKSBEHANDLINGEN

EFSA har ogs anbefalt dosering. Steviosid er 70 - 400 ganger stere enn sukker, s kun sm doser er nok som tilsetningsstoff i mat.

Hun forteller at Norge flger EU nr det gjelder tilsetningsstoffer, s vedtaket i Europaparlamentet vil til slutt ogs gjelde oss.

EFSA landene anbefaler maksimalt 4 mg Steviosid pr kg kropsvekt pr dag. Dette innbrer f eks 280 mg om man er 70 kg. Et s lavt tak skal unng enhver helsefare, og betyr f eks at Coca Cola m forandre oppskriften p sin Stevia-variant. Dette taket gir Europakommisjonen, som skrevet over, signaler om at den vil vurdere heve etter hvert.

Jeg krysser fingrene og hpe p at Europa i denne saken flger Japan og at vi snart vil se resultater i form av bedre helse i befolkningen ved at sukker i stor grad erstattes med steviosid.

Videre ville det vrt sterkt nskelig om Stevia senere (med uttrekk av andre stoffer enn steviosid som anvendes i mat) kom som legemiddel for prevensjon dagens prevensjonsmidler har alle unskede bivirkninger, s et naturlig alternativ uten bivirkninger ville blitt mottatt med stor glede?

Framtiden...

Ja den kan vel ingen av oss sp noe om.. Vi kan stake vr egen vei.. Noen ganger kan den nok vre kronglete denne veien og vanskelig kan det ogs vre st ved et veiskille i livet...

Men nr avgjrelsen er tatt er det p en mte godt .. slippe tvile mer, slippe tenke mer ta et valg som i utgangspunktet er vanskelig. I perioden fr man tar en avgjrelse er man urolig i kroppen. Jeg har sovet kjempe drlig, og nr avgjrelsen er tatt blir det p en mte en utladning. Bde kroppen og hodet blir slitent, s sitter jeg her..

Jeg er sliten, men jeg har det bra da.. Avgjrelsen er tatt og i natt sov jeg godt for frste gang p flere netter... Ingen drmmer, ingen tanker.. Bare svn.. Det er jo godt da og ha tatt den..

AVGJRELSEN

Oppsigelsen er sendt og bekreftet mottatt, s n gjenstr det 1 mnd i gammel jobb fr jeg begynner i ny jobb.Det skal bli spennende det.. Bygge stein for stein, men det er jo gy..

bygge opp noe og f det til hvor ingen dag er lik.. Opp og nedturer det er ikke alltid lett, men det gjr meg sterk.. sterkere for hver dag..

Synes du det er lett og ta en avgjrelse, eller er du like urolig i kroppen som meg?

En ny dag...

Den siste tiden har vrt slitsom for meg p mange mter.. Jeg har vrt ganske flink med maten, flink til trene, sovet mindre enn det jeg burde, s n er kroppen sliten...

Det er slitsomt st i en slik situasjon at man m ta et valg.. Noen ganger er det vanskelig ta et valg som man kan angre p resten av liver sitt. Skal man bli i jobben, eller skal man bytte jobb er valget jeg m ta..

Jeg har hatt samme jobb i mange r, en jobb jeg stort sett har trivdes veldig godt med p godt og vondt, men nr skal man vite at det er p tide se seg om etter en annen jobb, eller nr et jobbtilbud kommer flaksende, og det blir fristende.. Lnna bedre, betingelsene bedre.

Det er blitt mye tanker den siste tiden, og jeg er opptatt av velge riktig.. Valgene jeg n tar m jeg jo frst og fremst gjre for meg selv, men man tenker jo ogs, og jeg sliter med rive meg ls fra hyggelige kolleger jeg har hatt gjennom alle disse rene. Man blir jo glad i dem, og bryr seg om dem, og jeg kommer til savne dem.

Vi har i alle disse rene respektert hverandre og hatt det fint sammen. Vi er blitt venner ogs oppi alt.. ikke en dag har vi hatt hvor vi har vrt uvenner, vi har diskutert ja, vrt uenige om ting, men vi har alltid blitt venner igjen.

Kollegene jeg n har er fantastiske mennesker, mennesker jeg nsker alt godt.

Det blir ikke lett og takke for meg, men livet handler jo om utvikle seg videre.

Er du ikke enig?

Det er ikke noe man skal vre redd for...

ER DU?

Hva ville du gi barna dine til lunsj?

Jeg m si jeg er glad for at mine barn gr p skole her i Norge, og tar med seg matpakka si p skolen. Jeg m vel si at den kanskje ikke er like sunn hver dag da det noen ganger finnes Nugatti p disse brdskivene, men den inneholder da i det minste ikke slim...

Bare les dette:

Det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) kunngjorde nylig at de vil kjpe 3,2 millioner kilo med maskinbehandlet slakteriavfall til bruk i skolelunsjer.

At departementet fortsetter kjpe dette kjttet er meningslst, sier den tidligere matinspektren ved det amerikanske mattilsynet Gerald Zirnstein.

Han har tidligere advart mot industriproduktet og har sterke innvendinger mot at det han sier ikke kan kalles kjtt, skal serveres i skolen.

Det var han som dpte produktet rosa slim da han var p besk ved et produksjonsanlegg allerede i 2002.

Jeg har en to r gammel snn, og du kan tro at jeg ikke vil at han skal spise rosa slim nr han begynner p skolen.

Kan spre sykdommer

Kjttet, som p norsk kalles separatorkjtt, mekanisk utbenet kjtt eller MUK, er en billig mte drye dyrt kjtt p.

I Norge er det ikke tillatt lage MUK av storfe og sau, da det kan spre sykdommer som kugalskap, iflge Mattilsynet.

Derimot brukes separatorkjtt fra kylling og kalkun i matvarer som nuggets, kjttboller, snitsler, karbonader og plser.

I USA har medieoppslagene rundt bruken av kjttet i skoler skapt mye debatt, og skolene skal n kunne velge ikke bruke dette kjttet.

Vaskes med ammoniakk

Amerikanske myndigheter hadde lenge slitt med E.coli og salmonella i kjttdeig, men p 90-tallet fikk det amerikanske dyrematselskapet Beef Products i Sr-Dakota en lys ide. De kunne vaske kjttet med ammoniakk for bli kvitt de skadelige bakteriene.

I 2011 var 6,5 prosent av alt kjttet i amerikanske skoler levert av Beef Products. En artikkel fra ABC News avslrte at 70 % av kjttdeig inneholder kjtt av denne typen.

FR PAKKING: Dette bildet, gitt ut av produsenten Beef Products Inc., viser mekanisk utbenet kjtt fr det blir pakket og sendt avgrde til matprodusenter. Foto: AP Photo/Beef Products Inc.

Femten prosent MUK

Kjttet er rester etter vanlig kjttproduksjon. Dyreskrotter sentrifugeres for srge for at slintrene lsner og disse males s opp i enorme kverner. Deretter behandles kjttet med ammoniakk lst opp i vann.

I USA er det tillatt tilsette 15 prosent MUK i kjttdeig, og USDA sier i en uttalelse at alt kjtt de kjper holder de hyeste standardene.

Bde amerikanske dagligvare- og hurtigmat-kjeder skal lenge ha brukt det prosesserte kjttet i sin produksjon, men i januar kunngjorde McDonald's at de vil slutte bruke "rosa slim" i sine produkter.

I Norge sier Margaret Brusletto, kommunikasjonsdirektr hos McDonalds, at det er en uaktuell problemstilling.

Vi bruker ikke MUK. Vi bruker 100% rent norsk storfekjtt fra Nortura.

Har det vrt vurdert bruke MUK i McDonald's i Norge?

Nei, ikke i det hele tatt. Det har aldri vrt vurdert.

Ikke menneskefde

Kjendiskokk Eivind Hellstrm har tidligere uttalt at han gr til krig mot MUK

Hud, brusk, bein, fett. Alle delene som vanligvis gr i spla kjres gjennom en kjkkenmaskin. Ved ha i en rekke tilsetningsstoffer str vi til slutt igjen med en ubestemmelig masse. Dette kalles i industrien for MUK. Avfallet fra industrien, sa Hellstrm p TV i 2011, mens han demonstrerte foran en sjokkert familie p sju.

I en hamburgertest gjort av Assocciated Press, sier matredaktren at den behandlede burgeren smakte lite, ga ikke fra seg kjttsaft og inneholdt deler av brusk.

Hellstrm gr langt i kalle MUK for et drlig produkt.

- I norsk matindustri brukes det mye MUK. Det er det siste man klarer suge ut av dyrekroppen. Jeg synes MUK er et produkt som ikke egner seg for menneskefde, sier Hellstrm til VG Nett.

Holder seg unna hermetikk

Hellstrm som er kjent for servere gode retter p TV, holder seg helt unna hermetikk som han mener inneholder MUK.

RASER MOT MUK: Kjendiskokk Eivind Hellstrm synes ikke MUK er menneskemat. Foto: Eivind Griffith Brnde


Jeg vil ikke spise kjttboller i tomatsaus. Det er jo den siste prosessen for f maksimalt ut av knokler, ben og rester, og man kaller det for kjttkaker p boks eller lignende. Hvis man har litt innsikt i matproduksjon, tror jeg det vil stte mange mennesker, sier Hellstrm.

Han sier det mekanisk utbenede kjttet godt kan havne p pizzaen.

Man vet jo egentlig ikke hva det er i pizzakjtt. Hvor p dyret finnes pizzakjttet? spr kokken ironisk.

Hellstrm etterlyser bedre kontroll av norsk matproduksjon.

Veldig ofte fr man en bekreftelse p at folk ikke bryr seg om hva de spiser, og matindustrien er veldig flinke til lage reklamer. Produksjonen br vre transparent. Det er for lite fokus p hva som foregr i matindustrien. Hvem er det som bryr seg om det? Det er glemt etter f dager, sier Hellstrm.

Hva vil du dine barn skal bli servert?

Jeg blir rett og slett forbanna nr jeg leser slike ting, og det er ingenting som provoserer meg mer.

DET ER VRE BARN, VRE ETTERKOMMERE.

VI M SERVERE BARNA VR MAT MAT.

SKIKKELIG MAT.

IKKE KJP MUK MAT!

Stakkars bloggen..

Bloggen min lider..

Ikke fr den kos, ikke fr den klem, og heller ingen ord slik at den blir glad. Det er visst den andre bloggen min som fr mest oppmerksomhet om dagen av den enkle grunn at dagene gr mest i prve g ned i vekt, jobb og livet her hjemme i stugu..

Livet gr jo sin vante gang hver dag.. og de gr jo s fort disse dagene. Ja ogs teller jeg dager ogs. 58 dager til vi reiser til varmere strk.. 59 dager p bli litt slankere.. Barna krever jo ogs sitt, jeg prver trene litt, og da gr no dagene rimelig fort alts..

Ogs nyter jeg dagene. sola som skinner, fuglene som kvitrer.. Rett og slett at det er vr..

Nyter du vren?

Jeg for min del synes det er den fineste tiden p ret, men det jeg ikke liker ved denne rstiden er all sanda som kommer inn i gangen, rett og slett all mkka som kommer fram.. Usj a meg..

Men n er det jo slik at alle rstider her i Norge har sin sjarm da..

Ikke sant?

Hvilken rstid liker du best?

Jeg har forresten <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/e6b5d41164914bcdfd64c8faf94ec3f99bac2df3">presentert bloggen min</a> p Bloggurat.

Noen ganger...

sitter jeg lurer tenker p hva dagen eller dagene bringer. Noen dager er bare kjedelige, mens andre dager er spennende.. Det viktigste for meg bde i hverdag og jobb er at ingen dag er lik.. Hver dag skal vre en utfordring postivt uansett hvor stor eller liten utfrodringen er.

I dag er en ny dag med nye muligheter for at jeg som person kan utvikle meg videre, bli bedre i det jeg holder p med til daglig, jobben min, hverdagen her hjemme med barna og de utfordringer det er, for alt er jo en daglig utfordring.. Ingen kamp, ingen dans p roser, men dager hvor man kan sitte lure p hvorfor ting er som dem er, og hvorfor en snn er slik som han er...

Ikke helt veltilpass, men man merker liksom p han at det er noe som ikke er helt som det skal, s da blir det til at mamma sitter her og tenker.. Hva kan jeg gjre for at han skal f det bedre? Hva kan jeg gjre for at han kanskje trives bedre med hverdagen sin...

Det er ikke lett vre nesten tenring, ikke er du voksen, men du er liksom ikke barn lenger heller.. Jeg husker jo med meg selv at det ikke var lett da jeg heller flte meg helt til pass, men jeg vil at mine barn skal ha det bedre enn det jeg hadde, s da tenker jeg p hva jeg kan gjre for at min barn skal ha det bra..

Livet er en konstant reise, den kan endre seg p sekundet. Vi endrer oss, vre barn endrer seg nesten fra dag til dag, men en ting er sikkert...

Man m ta vare p dagen i dag, ikke leve hver dag som om det er den siste, for det kan bli litt slitsomt, men ta vare p dagen, gjre det beste ut av dagen med livet mitt som jeg lever med barna mine, med mannen min, og med familien min.

Jeg skal nok finne en lsning. M bare fortsette tenke p hvordan hjelpe p best mulig mte uten at det virker malplassert p en 12 ring..

Det spker i huset, men s rives det...

Det er et hus ikke langt fra her jeg bor... Det sies at det har vrt spkelser der... Jeg snakket med de som har bodd der, og de har flt ubehag, katten har reagert, og av en eller en grunn har katter lett for fle at noe ikke er som det skal vre...

Eller hva tror du?

Dette huset rives i disse dager, s hvor blir ndene av da er det som surrer i hodet mitt?

For det er jo en grunn til at de er igjen i huset, at de gr igjen og viser seg for andre mennesker. Forsvinner de til andre hus, eller blir de litt som vandrelse sjeler?

Ja det blir mange sprsml det her og lite svar egentlig, for svarene har ikke jeg...

Bare tanker som kom til surre rundt i hodet mitt etter en 4 km lang tur med Zalto i gjrme, is og vann, med fare for lande p rattataen i gjrma.. Ha,ha ja det hadde nok vrt et fint syn.. Ei kjerring liggende i en gjrmehaug, men det er ikke lett det der alts holde seg p beina i mrke...

men godt er det komme seg ut en tur..

jogge litt

g litt..

Jeg klarer egentlig lpe mer, men leggmusklene mine er ikke helt med p turen..

De er svake, men det kommer seg vel...

Les mer i arkivet Desember 2012 November 2012 Oktober 2012
The Road

The Road

49, Lillehammer

Jeg skriver om livet, om tankene og om flelsene.. Noen viktige andre mindre viktige..

Norske blogger
dworak.blogg.no-Google pagerank and Worth Personal Blogs
Personal blogs

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits